Det er en del som har etterspurt tips til språkmateriell til POPT. Så jeg tenkte å tipse om noen måter jeg bruker POPT på. Men først litt om POPT:
POPT er en intervensjonsmetode for barn med uttalevansker. Målet med POPT-metoden er å hjelpe barnet å uttale riktige lyder i ord. Dette skjer først ved at barnet skal identifisere lyder som det hører, og deretter ved motorisk produksjon av stavelser med konsonant-vokal (KV) eller vokal-konsonant (VK). Intervensjonen går derfor over flere faser, og når barnet mestrer en fase, går man over til neste fase. Her er en kort beskrivelse av de ulike fasene:
Forøvelse: Her starter man med en forøvelse, hvor målet er å forberede barnet på lytteøvelsene.
Fase 1: Dette er en lyttefase. Her skal barnet identifisere språklyder, og oppfatte at språklydene er ulike.
Fase 2: Dette er en produktiv fase. Her skal barnet øve på korrekt produksjon av lydene i ord ved hjelp av imitasjon. Målet med denne fasen er at barnet øver seg på å si lydene.
Fase 3: Her skal barnet uten hjelp finne frem til hvilke lyder som hører til i et ord, og uttale ordet korrekt.
Før man starter med metoden er det nødvendig å kartlegge hvilke uttaleprosesser barnet har, og så tar man utgangspunkt i disse for å se hvilke uttaleprosesser en bør starte med. Det kan f.eks. være at barnet bruker uttaleprosessen «fronting» hvor barnet erstatter de bakre lydene /k/, /g/ eller /ng/ med de fremre lydene /t/ /d/ eller /n/. Hvis det er behov for å jobbe med denne uttaleprosessen, så starter man med at barnet skal øve på å lytte og oppfatte riktig språklyd, og f.eks. skulle skille mållyden /k/ fra erstatningslyden /t/ som barnet bruker.
Her er et eksempel på hvordan man kan jobbe etter den første fasen i POPT med f.eks. et barn som fronter og erstatter /k/-lyden med /t/-lyd og /g/-lyden med /d/-lyd:
Forøvelse: Målet med forøvelsen er at barnet skal lytte etter hvilket ord som passer til bildet.
- Først forteller jeg barnet at h*n skal hjelpe meg å høre om de ordene jeg leser er riktige eller feil.
- Vi ser på ett bilde av gangen, f.eks. av ord som begynner på /t/ og /k/.
- Jeg har laget meg en tabell med «kasser» hvor de riktige ordene som passer til bildene står med rød skrift, og hvor tulleordene står med svart skrift. Vi ser på ett bilde av gangen. Jeg viser f.eks. bildet av ketchup til barnet. Så starter jeg på med det øverste tulleordet i «kassen», og spør barnet: «Er det en pesjup?» Jeg spør deretter om det neste tulleordet: «Er det en mesjap?» Så fortsetter jeg nedover tabellen, til jeg har sagt det riktige ordet. Det er lurt å starte forskjellige steder i ordtabellen – også noen ganger starte med det riktige ordet.
Nå skal jeg vise eksempler på hvordan jeg bruker et bondegårds-spill for å øve på lyttefasen i POPT:
Fase 1: «Hvilken lyd er dette?»
- Dette er en lyttefase, og målet er at barnet skal gi uttrykk for hvilken lyd h*n har hørt og oppfattet. Ved å jobbe med å identifisere lyder ønsker man å øve opp barnets fonologiske gjenkjennelse, slik at barnet kan lagre ord mer korrekt.
- Her skal barnet lytte til lyder, stavelser og ord, og finne det lydkortet som passer til lyden som barnet hører.
- Jeg bruker symbolkort som representerer de ulike språklydene, f.eks. en tromme som representerer /t/-lyden og en pistol som representerer /k/-lyden. Slike visuelle symbolkort er en godt støtte når man jobber med språklydene. Jeg gjør det sånn at jeg legger de aktuelle lydkortene foran barnet, og så finner jeg tabellen med lyder.
- Jeg starter med tabellen med enkeltlydene, og sier dem høyt for barnet. Mens jeg sier en lyd, f.eks. /k/, så lytter barnet til hvilken lyd fra lydkortene jeg sier, om jeg sier /k/ eller /t/.
- I bondegårdsspillet har jeg laget to kolonner, en med /t/-lyd og en med /k/-lyd. Under lydene er det mange dyr. Og så skal barnet høre hvilken lyd jeg sier, og ta et dyr fra lyden jeg sier, f.eks. /k/, og sette på et bilde av bondegård. Så fortsetter barnet å sette på flere og flere dyr, etter hvert som jeg sier lydene.
Vi kan også jobbe med flere lyder innen samme uttaleprosess samtidig, f.eks. ved fronting eller backing hvor vi jobber med /t/, /k/, /d/ og /g/.
Hvis barnet fronter både lydene /k/ og /g/ kan man bruke de fire lydene /t/, /k/, /d/, /g/. I starten snakker vi alltid om lydkortene vi skal bruke, og jeg viser hvordan lydene skal sies med munnen.
Bondegårdsspillet brukes til både lytting av enkeltlydene /t/, /k/, /d/, /g/, f.eks. «ta ett dyr fra /k/. Og når barnet klarer det går vi videre og lytter til stavelser. Jeg sier da f.eks. «Nå skal jeg si ett tulleord, og så skal du høre hvilken av lydene jeg sier… om det er /t/, /k/, /d/ eller /g/.». Jeg sier f.eks. nonordet «gaff». Barnet tar da ett dyr fra /g/-kolonnen, og setter det et sted på bondegårdsbildet. Så kan jeg si nonordet «udde», og barnet tar da ett dyr fra /d/-kolonnen, siden det var d-lyd i nonordet. Jeg starter med nonord med en stavelse, og så utvider jeg til nonord med flere stavelser, og når barnet mestrer det går vi videre til å skulle høre lydene i virkelige ord. Jeg kan da si: «Nå skal jeg si ett ord, og så kan du høre hvilken av lydene som er i ordet, om det er /t/, /k/, /d/ eller /g/. Hør godt nå: kule… hvilken lyd var i /kule/?». Barnet tar da et dyr fra kolonnen med /k/, siden den lyden var i ordet kule.
En liknende aktivitet som jeg bruker på omtrent samme måte er fiskespill, men uten at vi fisker fiskene, de ligger på bordet.
Jeg bruker f.eks. to like bilder av hav. Fisker legges på bordet. Over bildene av hav ligger de lydkortene vi skal bruke, f.eks. /d/ og /g/. Barnet skal på samme måte lytte til lyder, først enkeltlyder, og deretter til lydene når jeg sier nonensord (tulleord) med en eller flere stavelser. Og til slutt skal barnet lytte og identifisere lydene i virkelige ord.
Jeg sier f.eks. «Sett en fisk på /g/. Barnet setter da fisken på det havet som har en /g/-lyd på toppen. Når jeg går videre til stavelser kan jeg f.eks. si «Nå sier jeg et tulleord, hør godt etter hvilken lyd som er i tulleordet… «agu»… Hvilken av lydene er i «agu?». Barnet setter da en fisk på havet med /g/-lyd på toppen, siden det var /g/-lyd i nonsensordet «agu». Slik fortsetter vi til det har blitt mange fisker i havet.
Til slutt skal jeg vise en annen aktivitet jeg bruker til POPT, nemlig drager og dragehuler. Dragene har jeg laget slik at de har en brettekant nederst, og det samme har dragehulene, og man kan dermed brette kanten nederst på dragene og hulene, slik at de kan stå på bordet.
Her setter vi opp dragehuler med de lydene vi trenger. Bildene til lydene står på dragehulen, f.eks. bilde av en tromme som sier /t/-lyd. Så stiller vi opp dragene vi trenger. Jeg ber barnet gå med dragen sin til den dragehulen jeg sier lyden til. Først øver vi på enkeltlydene, og jeg kan si «Gå til /t/». Barnet flytter dragen bort til hulen med bilde av tromme som sier /t/. Man kan f.eks. legge diamanter foran dragehulen, og så skal barnet flytte dragen bort til en hule og hente en diamant. Etter hvert sier jeg nonsensord med en eller flere stavelser, f.eks. «etta», og barnet skal høre at det er en /t/-lyd i «etta», og flytte dragen til hulen som har /t/ (tromme).
Ellers er det mange ulike måter man kan variere på. Jeg fikk inspirasjon til å lage spill med fisker og bondegård av en logoped som heter Lina, og har laget min egen vri. Det er gøy å kunne dele tips og ideer med hverandre, og inspirere hverandre til å lage ulike morsomme og motiverende språkaktiviteter for barna vi jobber med. Jeg er nå i gang med å lage et nytt tema med dinosaurer, og ett med prinsesser, og skal snart begynne på ett med butikk-tema også 🙂
Lykke til!
Språktrening er gøy 😉