Det er flere lyder som krever lang pust for at lyden skal høres riktig ut. Eksempler på lyder som trenger lang pust er /s/-lyd og /f/-lyd. Noen barn klarer ikke å uttale disse lydene med lang nok pust, og i stedet stopper de luftstrømmen, og erstatter lyden med en lyd som lages på samme sted i munnen. Lyden blir dermed kort i stedet for lang. Denne uttaleprosessen kalles STOPPING. Et eksempel på stopping kan være:
Barnet uttaler /te/ i stedet for «se». Barnet skal egentlig si «se», men stopper i stedet luftstrømmen, slik at lyden blir kortere enn den skal. Og dermed blir også betydningen av ordet enn annen en barnet hadde tenkt, og barnet kan dermed streve med å uttrykke riktig ordbetydning. Og det kan være ganske så frustrerende å ikke gjøre seg forstått.
Her er flere eksempler på hvordan ord med lang lyd stoppes ved å lage en kort lyd i stedet:
- sand – tann
- sopp – topp
- sau – tau
- sove – Tove
- suppe – tuppe
- fe – te
- feng – teng
- sol – tol
- sitte – titte
- fin – tin
- søt – tøt
- sitte – titte
- saks – taks
- sommer – tåmmer
Når barn stopper de lange lydene bruker jeg ofte minimale par. Minimale par er ordpar som skiller seg fra hverandre ved at kun en språklyd er ulik. Ved minimale par endrer ordets betydning når vi erstatter en lyd med en annen. Minimale par er en metode som kan hjelpe barnet å forstå hvordan de ulike språklydene endrer ords betydning. For eksempel ordene «fe» og «te».
Men det er ikke alltid det er nok å jobbe med minimale par. Jeg jobbet for en tid tilbake med en jente som stoppet alle ord med S-lyd, og sa T-lyd i stedet for S-lyd. Vi jobbet med minimale par, og bevisstgjøring på lydene. Hun klarte å si enkeltlyden S, men når hun skulle si S-lyden i ord ble det alltid en T-lyd, så hun sa f.eks. /stol/ for «sol», og /sss-titte/ for «sitte», /tøt/ for «søt».
Jeg kom da over en metode som er utarbeidet av dr. Caroline Bowen, «The H-insertion Trick», eller «Aspiration Trick». Man bruker visuelle bilder og sier den første lyden i ordet med en H-lyd etter. Det hjelper barnet å uttale lydene i ordet riktig, og man får da hindret barnet i å stoppe de lange lydene S og F. Dette fungerer veldig bra, og jenta jeg jobbet med klarte etter kort tid med denne metoden å uttale S-lyden riktig i ord. Dette er en vedlig nyttig metode når barnet stopper de lange frikative lydene som S-lyd og F-lyd.
Slik gjør vi:
- Lag bilder med visuell støtte, eller skriv lydene og ordene.
- Lag den første lyden lang /ssss/…. sett inn en H-lyd etter….. /sss-hekk/….. /sekk/
- Man øver gradvis på å si det raskere, slik at H-lyden etter hvert ikke blir tydelig. Først sier vi det sakte og så raskere, slik at vi til slutt ikke hører H-lyden.
- Hvis barnet sier /tuler/ i stedet for «fugler». øv på å si «fff—- f-huler—– fugler»
- sss——s-hel—— sel
- sss—–s-hand—– sand
- sss—-s-hekk—– sekk
- sss—s-heks—– seks
- fff—-f-høne—-føne
- fff—-hest—– fest
Jeg lager tavler med ordene. Men jeg bruker også Whiteboard-tavle hvor vi skriver ordene mens vi øver. Det er ikke alle ord det er lett å sette inn visuelle bilder på, da skriver jeg bare ordene med en H-lyd etter S-lyden eller F-lyden, f.eks.:
s-huppe – suppe
s-hol – sol
s-hitte – sitte
s-haks – saks
s-høt søt
Lykke til!
Språktrening er gøy 😉