Minimale par har jeg brukt en god del i uttaletrening med barn, og barn som har fonologiske vansker.

Minimale par er ordpar som er like med unntak av ett av fonemene (lydene) i ordene, for eksempel kam/lam.

kamlam

KAM        LAM

Hvis barnet sier «am», så klarer vi ikke å forstå om barnet mener «kam» eller «lam, fordi den ene lyden først i ordet har en meningsbærende betydning, den ene lyden avgjør hva ordet betyr.

IMG_0974[1]

 

Barn med fonologiske vansker har ofte god språkforståelse og godt ordforråd, men har vansker med å lære seg språkets lydsystem, og med å uttale ord rett. Disse barna kan være ganske vanskelige å forstå, men de har ikke selv problemer med å forstå det andre sier. Noen barn med fonologiske vansker utvikler lese- og skrivevansker, fordi forståelse av språkets lydsystem, og evnen til å dele opp og kombinere lyder er viktig når et barn skal lære å lese og skrive.

IMG_0973[1]

 

Jeg har øvd med et barn som strever med uttale. Når jeg tar frem ett minimalt ordpar av «teppe» og «leppe», og spør hvilket barnet vil ha, så sier barnet «peppe». Da må vi øve på å uttale den første lyden i ordet riktig, hvis ikke forstår ikke jeg om barnet vil ha bildet av «teppe» eller «leppe».

IMG_0817[1]

 

Hvordan jobber vi med minimale par? Her kommer noen eksempler:

Tips 1:

9788292052051

«Minimale par» er et hefte laget av Heidi Tingleff, utgitt på Cappelen Damm, og kan fås kjøpt på nettet. Det er et hefte med bilder av minimale ordpar man kan øve på. Jeg jobber i en barnehage der styrer var grei og kjøpte disse til meg. Disse bildene er uten farger, men de eldste barna kan være med å farge dem selv, da er det ekstra motiverende. Og spesielt gøy er det å farge ordet «fis», og fantasere rundt hvilken farge «fis» har. Da blir det mye FNIS RUNDT FIS! Her ble fisen rød!

VI SKAL HA DET GØY! TRENING ER GØY!

 

Det er ulike måter man kan jobbe med bildene på. Her er et eksempel:

  • Lag flere bilder av samme ord, for eksempel fem bilder av «fis» og fem bilder av «is». Bland bildene av «is» og «fis», legg dem i en bunke med bildesiden ned. La to kort, ett av hvert bilde ligge fremme, sammen med bunken med de andre kortene.                                                                                            IMG_0843[1]     IMG_0845[1]
  • Jeg trekker et kort fra bunken som jeg ikke viser til barna. Men jeg sier ordet, her «fis», og barna peker på riktig kort jeg sier. Da må de klare å lytte og skille ut lydene i ordet jeg sier, for å høre om det blir «is» eller «fis».
  • Så er det barnas tur å trekke kort og si ordet, og så skal jeg peke på riktig kort ut ifra hvordan de uttaler ordet.                                                      IMG_0850[1]                                                                                                       Ei jente jeg jobbet med sa «is» hver gang, selv om hun mente «fis». Hun ble litt oppgitt over at hun ikke klarte å si førstelyden i «fis», men ble bevisst på hvor viktig det var å ha med førstelyden «F» i «fis» for at vi skulle forstå hva hun mente, og plutselig klarte hun det! JIPPI 🙂

 

Tips 2:

Trening burde være gøy, og særlig med små barn er det viktig å finne på gøyale måter å trene på. Jeg må derfor vri hodet mitt noen ganger for å komme på nye morsomme aktiviteter som også gir nødvendig trening. Hvis du ikke bestiller ferdige ark med minimale par, så kan du lage dine egne, enten ved å finne bilder på Google, eller benytte symboler fra InPrint eller Boardmaker, hvis du har tilgang på det.

Her har jeg laget tavler med kjeksen til en is i bunnen. Så skal vi lage is ved å sette på iskuler. Men for å få kulene må barna si hvilken kule/hvilket bilde de vil ha. Og på kulene er det bilder av minimale par:

– gås-lås, sil-bil, ape-ake, leke-lete, lese-lete, natt-hatt, hull-tull, lue-flue, hatt-katt, mus-hus, lam-kam, rope-rose.

IMG_0813[1]    IMG_0815[1]   IMG_0812[1]

 

Jeg viser to bilder om gangen, for eksempel «hatt» og «katt», og spør hvilket bilde barnet vil ha.

IMG_0811[1]

Barnet sier hvilket bilde han/hun vil ha, og får kulen med bildet han/hun uttaler.

IMG_0809[1]     IMG_0807[1]

Det blir en riktig høy og fargerik is til slutt, og noen ganger en litt skjev is 😉

 

Tips 3:

iPad kan være en motiverende måte å trene på. Appen fonemo Minipar hjelper barnet å øve på minimale ordpar på en morsom måte.

img_08511-e1494852006193.jpg

Her er målet å analysere lyden, og uttale ord, men også å kunne skille mellom og uttale språklyd som ligner på hverandre, så som viske / fiske, lus /juice, bil /pil.

Arbeid med disse minimale ordparene gir god øvelse i å oppfatte små forskjeller mellom språklydene, og i å kunne uttale dem.

Barnet kan også snakke inn tale slik at barnet kan lytte til sin egen tale.

Det er over hundre øvelser med 55 ordpar. Øvelsene og ordparene er utvalgt i samarbeid med logopeder.

IMG_0853[1]      IMG_0854[1]      IMG_0856[1]

Hvem kan øve/spille:

  • Barn som har behov for å øve seg på språklyd
  • Foreldre som vil øve sammen med barna sine.
  • Pedagoger som vil ha et hjelpemiddel i undervisningen.
  • Barn som har behov for å øve på norsk uttale.

 

Mål for øvelsene:

  • Analysere lyder
  • Skille lyder fra hverandre
  • Øve på uttale av lyder
  • Ordforståelse
  • Språklig bevissthet

 

Hvorfor er det nyttig å jobbe med minimale par?

Jo, fordi barnet får visuell støtte til å forstå at ordenes mening endres når vi endrer lyden, for eksempel kam / tam, og de blir bevisst på hvordan de skal uttale alle lydene i ordet. Barnet får øve på å skille lyder fra hverandre ved lytting, for eksempel t-lyd fra k-lyd.

Hvis barnet bruker t-lyd i stedet for k-lyd, kan man ha fokus på at t-lyd lages foran i munnen og k-lyd bak i munnen.

k         t

For barn som strever med fonologisk bevissthet kan man, i tillegg til å jobbe med minimale par, også jobbe generelt med språklig bevissthet. Å være bevisst på ord, lyder og stavelser i barnehagen, vil ha en positiv effekt på leseferdighetene når de starter på skolen. Det vil være nyttig å jobbe med rim, regler, lytte ut førstelyd i ord.

 

  • Språklig bevissthet er viktig å jobbe med, fordi disse barna ofte er mer opptatt av språkets innhold enn språkets form. Eksempler på språklig bevissthet:

 

IMG_0710[1]

Lytte ut den første lyden i ordet.Her skal man trekke kort, for eksempel nisse, og matche det med lyden ordet starter med, N.

IMG_0711[1]

Her er det to Pippi-hus. Barna trekker bilder og setter bildet på huset som passer til førstelyden. Hvis man trekker bilde av «appelsin, så skal det plasseres i huset med bokstaven «A».

Det finnes mange andre måter å øve språklig bevissthet på. Dette får jeg komme tilbake til senere 😉

 

Hva kan foreldrene gjøre:

IMG_0862[1]

Barn med fonologiske uttalevansker har ofte god språkforståelse og setningsoppbygging, selv om de uttaler ordene feil. Derfor er det viktig at voksne ikke stadig retter på barnets tale, da kan barnet begynne å tvile på språklig evne, og noen velger å snakke mindre.

Foreldre kan:

  • Gi anerkjennelse og tilbakemelding på hva barnet sier, og ikke hvordan det sier det.
  • Ord som barnet sier feil kan foreldrene gjenta riktig.       IMG_0868[1]
  • Hjelpe barnet med å oppfatte lydene i ord ved at man snakker tydelig og langsomt.
  • Lese for barnet og få det interessert i å lytte og bruke språket.       IMG_0872[1]
  • Førskolebarn som begynner å vise interesse for bokstaver kan oppmuntres til dette ved lek med lyder og bokstaver. Det er viktig at barnet lærer at bokstavene har en lyd, for eksempel at B har navnet «be» og lyden «b».                                          B-Flat.svg

 

Lykke til!

 

Trening kan være gøy!

IMG_0873[1]