Etter å ha jobbet 16 år i barnehage, så bestemte jeg meg i høst for å starte på logopedutdanning, noe jeg har hatt lyst til i flere år. Og det er en veldig spennende og lærerik utdanning, og hvor jeg får faglig påfyll på de områdene som jeg interesserer meg mest for, nemlig språk og kommunikasjon. I de årene jeg har jobbet med barn i barnehagen, har jeg fått hjelpe mange barn med språk- og uttalevansker, og det er så spennende å jobbe med dette.
Det hender jeg får henvendelser fra foreldre og pedagoger som er bekymret for språkutvikling hos barn, og som lurer på hva som er normal utvikling og når de bør være bekymret. Nå er det store variasjoner i når barn tilegner seg språklige ferdigheter, men jeg tenkte jeg skulle skrive litt generelt om språkutvikling hos barn, og hva vi kan forvente ved ulik alder.
Språktilegnelse fra 0-1 år:
Språkutvikling starter lenge før barna sier sine første ord. Spedbarn kommuniserer med gråt, smil, mimikk og lyder, og når barnet er rundt et halvt år begynner de med det vi kaller babling. Barnet har da fått bedre motorisk kontroll over taleorganene, og kan lage flere vokal- og konsonantlignende lyder som «da-da» og «ba-ba». Lydmønstrene i bablingen preges av språket de er omgitt av. Selv om barnet ofte sier sine første tolkbare ord rundt ettårsdagen, så vil fremdeles språkproduksjonen være preget av babling i flere måneder fremover.Tidlig kommunikasjon mellom spedbarnet og omsorgspersoner preges av turtaking der barnet og den voksne er oppmerksomme på hverandre. Slik tidlig felles oppmerksomhet er viktig og danner grunnlaget for videre språktilegnelse.
Det ser ut til at barnets hjerne er spesialisert for språkbearbeiding allerede fra fødselen. Lenge før barn begynner å forstå hva ord betyr, lærer de å skille ut de vanligste ordene fra talestrømmen de hører. Og gradvis erfarer de at lydene og ordene de hører får innhold eller mening, og at de kan bruke ordene for å oppnå noe, eller for å få oppmerksomhet. I starten er forståelsen av ord knyttet til her-og-nå situasjoner, og det er vanlig at barnet bruker samme ord om alt som likner, for eksempel at barnet bruker ordet vov-vov som felles for alle dyr.
Mot slutten av første leveår kan barnet kjenne igjen en del ord som brukes ofte, og noen barn kan begynne å si noen ord selv. Forståelsen av ord pleier å komme før bruken av ord. Men i denne alderen kan det være store variasjoner i talespråklige ferdigheter.
Språktilegnelse fra 1-3 år:
Rundt ettårsalderen forstår de fleste barn en del ord de hører i hverdagen. Mange av ordene de forstår og bruker er knyttet til her- og nå situasjoner, og de er altså avhengig av situasjonen for å forstå. De første ytringene vil bare bestå av ett ord, og barnet begynner å bruke gester og tonefall. Det er vanlig at barn forstår innholdet i langt flere ord enn dem de bruker selv.
Selv om mange barn feirer sin første bursdag uten å kunne si et eneste ord, vil de fleste ha tilegnet seg et stort vokabular når de fyller to år. I første halvdel av annet leveår går tilegnelsen av nye ord relativt sakte. Det er vanlig at barnet øker ordforrådet med 1-2 ord i uken. Rundt 18-20-månedersalderen forandrer dette seg ofte dramatisk. Plutselig kan barnet begynne å produsere opptil ti nye ord om dagen. Denne raske økningen av ord kalles ofte «ordspurten», og kommer ofte når barnet har et aktivt ordforråd på 30-50 ord. Men det er store variasjoner hos barna, og det er heller ikke uvanlig at barna fremdeles ikke sier så mange ord. Det kan være vanskelig å måle hvor mange ord barn forstår, men i toårsalderen har de fleste barn en relativt god språkforståelse, og man regner med at barn i annet leveår forstår omtrent fem ganger så mange ord som de sier. I denne perioden begynner de ofte å sette sammen ytringer med ett ord til ytringer med to ord.
Ettordsytringer opptrer gjerne når barnet er 15-18 månder gammelt, og toordsytringene kommer ganske raskt etter dette. Overgang til flerordsytringer markerer ofte et viktig fremskritt i barnets språkutvikling.
Barn i 2-3 årsalderen har vanligvis en stor vekst i ordforrådet. De bruker språket aktivt for å få svar på ting, og for å formidle ønsker og behov. Barna behersker etter hvert grammatiske regler og begynner for eksempel å bøye ord.
Til å begynne med vil barnet som regel bøye uregelmessige verb som ‘le’ og ‘gå’ riktig i preteritum, ved at de sier ‘lo’ og ‘gikk’.
Senere, når barnet er i 2-3 årsalderen, vil det gjerne gå over til former som ‘ledde’ og ‘gådde’. Dette kan kanskje oppleves som et tilbakeskritt, men markerer faktisk det motsatte. Det betyr nemlig at barnet har forstått at ordene består av flere deler (stamme og bøyninger), og at det finnes regler for hvordan ord kan bøyes.
Mange barn i treårsalder har relativt god uttale, men også her er det store variasjoner, og det er fremdeles ikke vanlig at de behersker dette fullt ut.
Språktilegnelse fra 3-6 år:
Fra treårsalder kan barna i større grad delta i samtaler om noe som ikke skjer her- og nå, og det betyr at de behersker et situasjonsuavhengig språk. Det betyr at de kan delta i samtaler om ting som har skjedd, eller om noe som skal skje. Det er også vanlig at ordforrådet øker raskt i denne alderen, og språket blir svært viktig for deltakelse i lek og sosialt samspill.
I denne alderen øker oftest interessen for språkets form, og de kan tulle og tøyse med ord.
I fireårsalderen øker forståelsen for å systematisere ord og begreper i over- og underbegreper, for eksempel at katt, hund og kanin er dyr.
Språklyder og uttale:
Fonologi har med språklyder å gjøre, hvordan språklyder læres, og hvilken funksjon de har. For barn vil fonologisk utvikling innebære å kunne forstå og følge reglene ved bruk av språklyder. Denne utviklingen begynner når barnet oppdager og produserer språklyder.
I tre-fireårsalderen er det vanlig at noen av lydkombinasjonene er forenklet. Det er likevel viktig at barnet kan reflektere rundt lydkombinasjonene, selv om de ikke brukes helt riktig enda. Det heter fonologisk bevissthet, og innebærer at barnet kan reflektere rundt ordets form, og ikke bare innhold. Å oppdage at ord rimer, begynner på samme bokstav osv. er med på å utvikle den fonologiske bevisstheten, og barn i fem-seksårsalderen blir stadig mer opptatt av språkets form.
Ved fireårsalder kan barn oftest uttale de fleste språklydene og lydkombinasjonene i enkle og kjente ord, men for mange tar det fortsatt tid før de mestrer dette helt, her er det store variasjoner. Noen språklyder og ord med mange stavelser kan fortsatt være vanskelig for en del.
Det er normalvariasjoner i når språklige milepæler nås, men rekkefølgen på når man utvikler lydene er stort sett den samme.
Vokallydene kommer som regel på plass først, og skal være på plass ved treårsalder. E I O U Y Æ Ø Å
I tillegg regner man med at 3-åringen mestrer lydene ‘m’, ‘b’, ‘p’, ‘h’.
- Ved 4 år regner man med at disse lydene skal være på plass: ‘n’, ‘t’, ‘d’, ‘l’, ‘f’, ‘v’, ‘j’.
- Ved 5 år mestres som regel lydene ‘k’, ‘g’, ‘ng’.
- Ved 6 årsalder: ‘r’ – lyd, og retroflekse lyder (-rt, -rd)
- Mange barn mestrer ikke ‘s’ – lyd før 7 år (etter tannfelling).
- Konsonantforbindelser er ofte de lydkombinasjonene som er vanskeligst for barnet å tilegne seg, og det forventes at de er på plass i perioden mellom 4-7 år. Eksempler på ord med konsonantforbindelser er ‘klokke’, ‘blyant’, ‘klippe’,’skole’.
- De fleste språklydene tilegnes innen barnet er fylt seks år, men fortsatt kan barn i denne alderen streve med s-lyd, skj- og kj-lyd, samt r-lyden.
Barn med forsinket språkutvikling og språkvansker:
Det er store individuelle variasjoner i barns språkutvikling. Når barn strever med språket kan det skyldes forsinket språkutvikling eller en språkvanske. Ofte kan det være vanskelig å forutsi hvilke barn med forsinket språkutvikling som senere vil ha språkvansker.
Barn som strever med språk kan ha reseptive vansker (vansker med å forstå språk), ekspressive vansker (vansker med talespråk), og pragmatiske vansker (vansker med å bruke språk). Disse områdene overlapper hverandre, og barn kan streve med språk innen flere eller alle disse områdene.
Talespråklige utfordringer:
Noen barn har god språkforståelse, men kan ha vansker med å uttrykke seg. Det kan blant annet vise seg ved at de strever med å finne ord, eller strever med setningsoppbygging, og det gjør det vanskelig å bruke språk i samtale og lek.
Barn som strever med talespråket kan også ha utfordringer knyttet til språkets lydsystem. Alle små barn uttaler ord feil, og forenkler mønstrene i språket, det er en del av den normale utviklingen på vei mot voksenspråket. Eksempler på forenklingsmønstre kan være at barnet sier ‘tate’ i stedet for ‘kake’, ‘kåg’ i stedet for ‘tog’, ‘te’ i stedet for ‘se’ eller ‘lis’ i stedet for ‘ris’. De tre-fire første årene er det vanlig at en rekke lyder utelates (for eksempel at ‘trapp’ blir til ‘tatt’), eller byttes ut med hverandre (‘sitte’ blir ‘titte’), og det er også vanlig at lyder assimileres til hverandre, det vil si at to lyder i ett ord blir likere hverandre (for eksempel at ‘låne’ blir ‘nåne’). Slike utfordringer med lydsystemet er vanlig hos yngre barn, men hvis barnet fortsatt bruker mange forenklingsmønstre i 4-5 årsalderen kan det være tegn på underliggende språkvansker, og burde undersøkes nærmere.
Barn med sen språkutvikling:
Det er store normalvariasjoner i når de ulike språklige milepælene nås. Enkelte barn sier sine første ord allerede i ni-ti månedersalderen, og begynner å sette sammen ord før de er halvannet år gamle. Andre barn venter med ordene til de er omkring halvannet, og begynner ikke med ordkombinasjoner før de er rundt to år.
Det varierer også mye i når de ulike språklydene kommer på plass. For eksempel har mange toåringer allerede mestret /r/ – lyden, mens andre begynner å uttale den først ved skolestart. På grunn av den store variasjonen i typisk utvikling har man ofte uttrykt en holdning om at man «bør vente og se» når et barnehagebarn er sent ute med språket. Men ettersom det kommer frem mer kunnskap om atypisk språkutvikling, så ser det ut til at denne holdningen er i ferd med å endre seg.
Barn som er sene med å prate identifiseres gjerne i toårsalderen, og kriteriet er gjerne at de sier færre enn 5o ord, eller ikke har begynt å kombinere ord ennå. Mange barn i denne gruppen («late talkers») vokser av seg vanskene og tilegner seg språkferdigheter innen normalområdet. Men samtidig kan man være oppmerksom på at en del barn med sen språkutvikling har høyere risiko for utviklingsmessige språkvansker og dysleksi.
Hvis man er i tvil om barnet er forsinket i språkutviklingen, eller om barnet kan ha en språkvanske, så er det best å ta kontakt med PPT, eller en logoped som kan hjelpe å vurdere dette. Tidlig identifisering av språkvansker er viktig, slik at barnet kan få nødvendig hjelp.
Kilder:
Janne von Koss Torkildsen, 2010: Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse, «Barns tidlige språktilegnelse».
Dodd, B., 2010: Differential Diagnosis and Treatment of Children With Speech Disorder.
Skaug, I., 2017: Norsk språklydlære med øvelser.
Lier, A.B & Johnsgaard, Y. M., 2017: En undersøkelse av Dodds klassifisering av språklydvansker hos norske barn.
Udir.no