Jeg har nylig startet med å lage bilder som jeg enten bruker som ekstra motivasjon for barn som trenger det, eller som samtalebilder for å få barnet til å snakke, eller for å øve på å beskrive det man ser på et bilde. Jeg lager bilder av ulike temaer, f.eks. sjørøver, søtsaker, dyr, dinosaurer, sommer, frukt, bilder fra havet osv. Barnet kan f.eks. samle flere bilder underveis som vi gjør oppgaver, øvelser eller gjennomfører en fonemtest. De kan også være fine samtalebilder, hvor barnet øver på ord, begreper og setningsoppbygging ved å prate om hva de ser, og hva som skjer på bildet, og kanskje kan man fantasere videre om hva som kan skje videre på noen av bildene.
Her kommer noen eksempler på hvordan jeg bruker dem:
- Bildene kan brukes som fine måter å starte en samtale på. Hvis jeg har ett nytt barn som kommer til meg, og som er litt sjenert, så bruker jeg disse bildene som fine samtalestartere. Jeg starter selv med å kommentere bildene, uten at jeg venter et svar fra barnet. I stedet for å spørre barnet om det vi ser på bildene, så spør jeg i stedet litt undrende…. «Lurer på om den sjørøveren skal lete etter en skatt…?» eller «Jeg ønsker meg en sånn blå bil… lurer på om det er en bil som kjører fort…?» eller «Den isen så god ut, den ville jeg smakt på…» eller «Jeg lurer på om den dragen kan sprute ild… lurer på om sjørøveren blir redd hvis han møter på den dragen…?». Dette kan være nok til å gjøre barnet tryggere, og til å få barnet til å snakke.
- Hvis jeg skal ta en fonemtest, eller en annen type språktest, og barnet strever med konsentrasjon, så kan jeg bruke bildene som motivasjon, og jeg deler da opp testen. F.eks. ser vi på 10-15 bilder i fonemtesten, og så tar vi en kort pause hvor barnet får velge et «samlebilde», og så fortsetter vi med nye 15 bilder, før vi tar en ny pause hvor barnet får velge et nytt «samlebilde».
- Jeg hadde for en tid siden en gutt som kom på kontoret mitt, og jeg så i det han kom inn til meg at han hadde en sånn dag hvor ingenting var greit, og hvor han ikke motivert for å øve. Han ville ikke engang komme og sitte på stolen, men satte seg på gulvet. Jeg lurte på hvordan vi skulle komme i gang, og hadde da heldigvis noen av «samlemerkene» liggende på kontorpulten min. Jeg viste ham at jeg hadde bilder av sjørøvere, og han kom da smygende opp på stolen for å se. Dette var nok til at vi kom i gang, og når vi først var i gang med logopedtreningen gikk det fint. Han fikk velge ett av samlemerkene på slutten av timen, og fikk med seg dette hjem. Han gikk ut av kontoret med et smil og ett sjørøverbilde i hånda.
- Jeg øvde med en gutt som stammet. Jeg la «samlebildene» utover bordet, og forklarte at vi skulle ha en lek. Den foregikk sånn: først skulle jeg som voksen velge et bilde. Jeg skulle fortelle hva jeg så på bildet, og guttens oppgave var å identifisere om jeg sa ordet sakte og flytende, eller om jeg hakket på ordet (stammet). Jeg skulle legge inn frivillig stamming på noen av ordene, og jeg forklarte på forhånd at hvis jeg snakket flytende fikk jeg beholde bildet, men hvis jeg snakket hakkete, og han hørte det, så skulle han gi et signal, og han fikk da bildet. Når han hadde gjettet noen ganger, og jeg så at han oppfattet forskjellen på flytende, sakte tale og hakkete tale hvor jeg la inn frivillige repetisjoner, så byttet vi på å si ordene. Han fikk da velge et bilde han likte. Jeg sa at han skulle velge å si ordet sakte og flytende, eller å si ordet hakkete. Når han sa det flytende fikk han beholde bildet, men hvis han sa det hakkete (med stamming) skulle jeg gi et signal, og jeg fikk da kortet. Han sa det flytende og sakte hver gang, og fikk da stolt beholde alle kortene han trakk. Dette gjorde ham bevisst på at det var lurt å si ordene sakte, for han merket at han da sa det flytende og uten hakking. Dette ble en morsom lek, hvor han ble mer bevisst på at sakte snakking førte til flytende tale, samtidig som at vi ufarliggjorde stammingen ved å legge inn frivillig stamming, men på en lekpreget måte.
- Jeg kan bruke «samlemerkene» underveis i språktreningen. Hvis vi f.eks. har øvd en stund, får barnet velge et samlemerke. Etter hvert får barnet samlet flere og flere samlemerker, og på slutten av timen kan barnet få velge hvilket ett av bildene han/hun vil ha med hjem. Ofte har ikke barnet noe behov for å få med et merke hjem heller, det er det å velge seg bilder underveis som er gøy og motiverende. Og det er alltid stas å kunne velge seg et merke blant mange ulike motiver. Barnet kan noen ganger få med ett av merkene på slutten av timen. Men ofte bruker vi det bare som en motivasjon der og da, og barnet tenker ikke på at det skal ha med det hjem, men det er bare gøy å velge bilder der og da.
Det er mange ulike måter å bruke slike bilder på. Man kan lage bilder med temaer man vet barnet er interessert i, eller lage seg bilder av mange ulike motiver, så har man alltid noen bilder som barnet syns er spennende.
Lykke til!
Språktrening er gøy 😉