Her kommer et tips til hvordan man kan bruke spillet «Gjett hvem» i språk- og uttaletreningen. Dette er et morsomt spill som jeg bruker med flere av barna jeg jobber med nå, og spillet er veldig populært 😉
«Gjett hvem» er et spill som fås kjøpt i ulike bokhandler eller lekebutikker. Det følger egentlig med bilder av mennesker med ulikt utseende, og så skal man spørre seg frem til hvilken person den andre har på sitt hemmelige bilde. Jeg bruker ikke bildene av mennesker som fulgte med, men har i stedet laget egne små bilder som passer til spillet. Da kan jeg bruke de bildene jeg trenger for å øve på bestemte språklyder. Hvis jeg har et barn som jobber med å mestre L-lyd i ord, så bruker jeg bilder av L-lyd som settes inn i «lommene» på spillet. Så får vi til å trene på en morsom måte hvor barnet ikke tenker over at det er trening.
Slik gjør jeg det:
- Jeg plasserer bildene vi skal øve på i de små «lommene» på spillet. Bildene er laminerte, slik at de kan stå stødig i «lommene» på brettet. Jeg har også limt bildene på en farget bakside, slik at man ikke skal kunne se gjennom bildene. Vi bruker to spill, det ene er blått og det andre er rødt. Barnet får ett, og jeg får ett. Både det røde og det blå spillesettet skal ha samme bilder, men bildene kan stå på ulike plasser.
- De to spillebrettene med små laminerte bilder i plasseres mot hverandre, slik at man ikke kan se hverandres bilder.
- Jeg har laget større kort med samme ord og bilder som de små kortene. De større kortene legges på bordet med bildesiden ned, så man ikke ser hva som er på bildene. Hver spiller trekker et stort kort (ca 4×5 cm), og plasserer det foran de små bildene, der hvor det er plass til å sette et bilde.
- Så er det om og gjøre å spørre hverandre for å finne ut hvilket hemmelige kort den andre spilleren har. Jeg pleier å spørre «Er ditt hemmelige kort en…». Hvis vi øver på ord med L-lyd kan jeg spørre barnet «Er ditt hemmelige kort en lue?». Hvis barnets store kort er en lue sier barnet «ja», og da vinner jeg et poeng, fordi jeg klarte å gjette riktig. Hvis barnet svarer «nei», så må jeg legge ned det lille bildet mitt av lue, fordi det ikke var lue på det store kortet til barnet. For hver gang man gjetter feil, vipper man ned det bildet på spillebrettet sitt, som man gjettet feil på.
- Vi spør hverandre annenhver gang, og den som klarer å gjette motstanderens riktige kort, vinner et poeng. Så kan vi starte på nytt ved å trekke et nytt hemmelig kort som plasseres på hvert vårt brett.
Barna jeg har brukt det med synes det er gøy å vippe ned bildene for hver gang man spør og ikke gjetter riktig. Og jeg syns det er gøy å vite at barnet får flere repetisjoner på lyden vi trener på, men at det ikke oppfattes som øving, selv om det er det det er. Da er språktrening gøy 😉
Lykke til!
Språktrening er gøy 🙂