Konsonantforbindelser, eller konsonantsammensetninger, betyr at det kommer flere konsonanter etter hverandre i ordet. Og for mange barn er det vanskelig å uttale ord når flere konsonanter kommer etter hverandre. Konsonanforbindelser kan være f.eks. BJ-, FJ-, BL-, FL-, GL-, KL-, KN-, KV-, PL-, SK-, SM-, SN-, SP-, ST-, SV-, DR-, TR-, KR-, GR-, BR-, PR-, FR-.
Det er variasjoner i når barn pleier å mestre ord med konsonantforbindelser, men det er vanlig at barn mestrer dette mellom 4-7 årsalder. Hvis man ønsker å øve på ord med disse lydene, så kan det være nyttig å bruke det vi kaller «hoppeord». Det betyr at vi setter inn en vokallyd mellom konsonantene, slik at det blir lettere for barnet å si lydene. Når barnet etter hvert mestrer dette, så tar man gradvis vekk vokallyden. I praksis øver man slik:
- bjørn uttales be-jørn (en vokal /e/ settes inn mellom de to konsonantene /b/ og /j/.
- blå uttales be-lå (vokalen /e/ settes inn mellom de to konsonantene /b/ og /l/.
- klokke uttales ke-låkke
- kniv uttales ke-niv
- plukke uttales pe-lukke
- flue uttales fe-lue
- glass uttales ge-lass
- smør uttales se-mør
- snø uttales se-nø
- stol uttales se-tol
- sparke uttales se-parke
- svømme uttales se-vømme
Jeg har kost meg med å lage morsomt språkmateriell for å bruke når vi øver på konsonantforbindelser. Spillkort bruker jeg veldig mye. Det er kort med to like ord, og man kan spille memory, Hopp i havet, eller bare trekke kort og øve på dem. Jeg har også laget pang-spill med ord med konsonantforbindelser, og fluespill hvor vi fanger fluer med en fluesmekker. Dette er et veldig populært spill, og morsomt for både yngre og en del eldre barn (og voksne) 😉
Lykke til!
Språktrening er gøy 🙂