Jeg fikk nylig en henvendelse fra ei mor med spørsmål om rulle-r og skarre-r. Hun var bekymret for sønnen sin på 5 år som nylig hadde begynt å bruke skarre-r. Barnet snakket østlandsk og skal derfor i utgangspunktet bruke tungespiss-r/rulle-r. I lang tid hadde barnet erstattet r-lyd med j-lyd, men hadde nå altså begynt med skarre-r, og mor lurte derfor på om de burde øve på å få skarre-r over til rulle-r, eller om det ikke var nødvendig å ha fokus på, men at det kanskje ville gå over til rulle-r av seg selv.
Ofte tenker vi at barn på 5 år som ikke mestrer r-lyd fint kan mestre den av seg selv etter en stund, og det er ikke uvanlig at barn ikke får til r-lyden i løpet av barnehagetiden. Det er vanlig å erstatte r-lyd med j-lyd eller l-lyd, for eksempel «redd-jedd», eller «rev-lev». Hvis barnet selv ikke er bevisst at han/hun ikke sier r-lyden korrekt, og det ikke oppleves som noe problem, så kan man vente med å trene spesielt på dette. Hvis barnet derimot er bevisst, og opplever problemer med å ikke mestre lyden, så burde det øves på at barnet skal mestre r-lyden.
Når barnet begynner å si skarre-r kan det tyde på at barnet er bevisst, og skarre-r kan ses som et tegn på at barnet forsøker å lage en r-lyd. Et viktig skille kan derfor være om barnet er bevisst eller ikke. Når han/hun er bevisst, og lager skarre-r som er forsøk på å få til r-lyd, så bør man øve på å få skarre-r over til rulle-r, og ikke vente til barnet har skarret lenge, da kan det bli vanskeligere å avlære dette.
Når det er sagt er det ikke sånn at et barn som har dialekt med rulle-r nødvendigvis må bruke rulle-r. Det går an å bruke skarre-r selv om man i utgangspunktet har en dialekt der rulle-r er vanlig. Skarre-r regnes som lettere å få til. Når barnet skarrer lages lyden bak i halsen, mens ved rulle-r lages lyden ved at tungespissen plasseres bak fortennene i munnen. Å trene inn en skarre-r i stedet for rulle-r kan noen ganger være en fin løsning dersom barnet ikke ser ut til å få til rulle-r, selv etter trening.
Litt om rulle-r
- Tungespiss-r kalles ofte for rulle-r, fordi den har en rullelyd.
- Lyden lages ved at tungespissen plasseres bak fortennene i overmunnen.
- Tungen er formet som en skål hvor sidene ligger godt inntil jekslene i overmunnen.
- Lufta blåses langs midten av tungen, slik at tungespissen slår opp og ned flere ganger.
- Vi kan si at tungen er bred og skålformet med en vibrerende tungespiss.
- Lyden har stemme, dvs. at vi kan kjenne på strupehodet at det durer/vibrerer. Ingen luft skal slippe ut av nesa.
- Tungeskålen ved r-uttale er ganske lik som når vi uttaler /n/, /l/, /t/, /d/
- Å lage rulle-r er en avansert jobb for tunga. Tunga består av mange muskler som skal samarbeide. For å lage rulle-r må tunga være sterk og spenstig nok til å kunne slappe av tilstrekkelig, slik at luftstrømmen kan få slått tungespissen ned. Det er fort gjort å stramme tunga for mye eller for lite.
- Det kan ta tid å bygge opp god muskulatur.
Tips til å lage rulle-r:
- Rulle-r lages på samme sted og med samme tungeform som /t/ og /d/. Man kan tenke seg at rulle-r består av mange eksploderte /d/’ er som kommer tett etter hverandre, eller en serie med /tdtdtdtd/.
- Det er lurt å tenke «td» hver gang du skal si en /r/. Hvis man øver på /tdtd/ vil man sannsynligvis oppleve at den endrer seg til en korrekt /r/ etter hvert, fordi musklene i tunga blir sterkere etter hvert.
- Man kan tenke seg at man skal prøve å etterligne lyden som traktoren lager.
- Øvelser for å få til denne avslappede vibreringen som rulle-r krever kan være: /t-d/ t-da, t-de, t-di, t-do, t-du, t-dy, t-dæ, t-dø, t-då.
- Etter hvert kan man si: tra, tre, tri, tro, tru, try, træ, trø, trå
- Til slutt sier man : ra, re, ri, ro, ru, ry, ræ, rø, rå
Man kan øve på ord med t-erstatning, for eksempel:
- t-daktor (traktor)
- t-dapp (trapp)
- t-doll (troll)
Eller ord med for d-erstatning, for eksempel :
- d-dikke (drikke)
- d-duer (druer)
- d-dåpe (dråpe)
Det er viktig å forsøke å slappe av i tungespissen, for hvis man strammer den vil den ikke vibrere.
Jeg har tidligere skrevet et innlegg om r-lyden og bruk av d- erstatning og t-erstatning for å trene inn r-lyd. https://sprakhjerte.com/2017/08/27/hva-gjor-vi-nar-barnet-ikke-kan-si-r/:
Litt om skarre-r:
- Det er vanlig å lage skarre-r på sør- og sørvestlandet.
- Dette er en friksjonslyd.
- Den lages ved at tungeryggen legger seg inntil den bløte gane, og lager en trang passasje for luftstrømmen slik at det oppstår friksjonslyd. Den bløte ganen er stram slik at ingen luft slipper ut gjennom nesa.
- skarre-r kan forekomme både som stemt og ustemt lyd, alt etter som nabolydene er stemte eller ustemte.
- Skarre-r regnes ikke som en vanskelig lyd å få til.
Om man som forelder er usikker på barnets r-lyd, så kan man kontakte en logoped for å få råd. Det er greit om barnet som i utgangspunktet skulle hatt rulle-r bruker skarre-r. Men hvis man ønsker at barnet som bruker skarre-r heller skal ha rulle-r, så burde man øve på rulle-r, og ikke vente på at den går over til rulle-r av seg selv.
Lykke til!
Kilder: Ingebjørg Skaug, «Språklydlære med øvelser»