Jeg bruker minimale par mye med barn jeg jobber med. Minimale par er ord som er nesten like, men hvor en lyd er forskjellig, og dermed skiller betydningen av ordene. Et eksempel er ordene «fy» og «fly». Her er det bare /l/-lyden i ordet fly som skiller den fra ordet «fy», men det gjør også at betydningen av ordet endres. Mange barn som strever med uttale av språklyder i ord, har behov for lyttetrening, og øvelse i å oppfatte forskjell mellom språklydene i ord. Å jobbe med minimale par kan hjelpe barnet å oppfatte forskjellen mellom språklydene, og å forstå at det er nødvendig å ha med riktig språklyd, hvis ikke så endres ordets betydning.
Når barn strever med uttale, tar vi logopeder oftest en fonemtest for å se hvilke uttaleprosesser barnet mestrer, og hvilke barnet strever med. En fonemtest kan være et fint utgangspunkt for å lage minimale par, fordi man da ser hvilke uttaleprosesser og språklyder barnet strever med. Eksempler på uttaleprosesser som vi kan lage minimale par til er:
- Bortfall av initial konsonant: her utelater barnet første lyden i ord, og betydningen av ordet kan dermed bli feil. Eksempler er at barnet sier /ule/ i stedet for «hule», /opp/ i stedet for «hopp», eller /ull/ i stedet for «hull».
- Dentale/velare lyder: her uttaler barnet de bakre lydene lenger frem i munnen, eller de fremre lydene lenger bak i munnen. Eksempler er at barnet sier /topp/ i stedet for «kopp», eller /god/ i stedet for «do».
- H-isering: her erstatter barnet den første lyden i ordet med en /h/-lyd. Eksempler er at barnet sier /hau/ i stedet for «sau», /hopp/ i stedet for «sopp», eller /høre/ i stedet for «kjøre». Betydningen av ordene blir da feil.
- Klusilering/plosivering: her stopper barnet lange lyder, og betydningen av ordet kan da endres. Eksempler på dette er at barnet sier /tann/ i stedet for «sand», eller /te/ i stedet for «se».
- Klusterreduksjon: her utelater barnet en konsonant i ordet når det er flere konsonanter etter hverandre. og betydningen av ordet kan da bli endret. Barnet kan for eksempel utelate /s/-lyd foran en annen konsonant, for eksempel sier barnet /Tor/ i stedet for «stor», /pille/ i stedet for «spille», eller /katt/ i stedet for «skatt». Barnet kan også utelate /l/-lyd i ordet, slik at barnet for eksempel sier /fy/ i stedet for «fly», eller /gitter/ i stedet for «glitter».
- Stemte/ustemte lyder: her setter barnet stemme på første lyden i ord når det ikke skal være en stemt lyd, for eksempel sier barnet /do/ i stedet for «to». Det kan også være at barnet ikke setter stemme på når det egentlig skal være en stemt lyd der stemmebåndet vibrerer, for eksempel at barnet sier /pakken/ når det egentlig mener å si «bakken».
- Retroflekse lyder: her uttaler barnet retroflekse lyder med tunga fremme i munnen, i stedet for at de bøyer tunga bakover mot den den bløte ganen. Barnet kan for eksempel si /sutt/ i stedet for «surt», eller /katt/ i stedet for «kart».
- /skj/- og /kj/-lyd: en del barn strever med å uttale disse lydene riktig. Eksempler kan være at barnet sier /skjell/ i stedet for «Kjell», eller /skylling/ i stedet for «kylling». Det kan være nyttig å bruke minimale par for å vise hvordan betdningen av ordene endres.
Det er mange måter å bruke minimale par på. Jeg bruker ofte ulike brikker eller lekedyr som barna skal plassere bak det ordet /bildet de hører. Vi kan også la dyra gå, hoppe, løpe eller liste seg bort til ordet/bildet de hører 😉 Eller balansere på ispinner lagt på pappkopper. Det er bare fantasien som setter grenser. Jeg skal skrive flere innlegg med tips til morsomme aktiviteter senere.
Lykke til!
Språktrening er gøy 😉