Her kommer tips til minimale par som kan brukes med barn som stopper lange lyder.
Det er flere lyder som krever lang pust for at lyden skal høres riktig ut. Eksempler på lyder som trenger lang pust er /s/-lyd og /f/-lyd. Noen barn klarer ikke å uttale disse lydene med lang nok pust, og i stedet stopper de luftstrømmen, og erstatter lyden med en lyd som lages på samme sted i munnen. Lyden blir dermed kort i stedet for lang. Denne uttaleprosessen kalles STOPPING. Et eksempel på stopping kan være:
- Barnet uttaler /te/ i stedet for «se». Barnet skal egentlig si «se», men stopper i stedet luftstrømmen, slik at lyden blir kortere enn den skal. Og dermed blir også betydningen av ordet enn annen en barnet hadde tenkt, og barnet kan dermed streve med å uttrykke riktig ordbetydning. Og det kan være ganske så frustrerende å ikke gjøre seg forstått.
Her er flere eksempler på lyder barn «stopper»:
- sand – tann
- sopp – topp
- sau – tau
- sove – Tove
- suppe – tuppe
- fe – te
- feng – teng
- sol – tol
- sitte – titte
- fin – tin
Når barn stopper de lange lydene kan det være nyttig å jobbe med minimale par. Minimale par er ordpar som skiller seg fra hverandre ved at kun en språklyd er ulik. Ved minimale par endrer ordets betydning når vi erstatter en lyd med en annen. Minimale par er en metode som kan hjelpe barnet å forstå hvordan de ulike språklydene endrer ords betydning. For eksempel ordene «fe» og «te». Du kan bruke bilder av disse to ordene, og be barnet peke på «fe» eller «te». Når barnet klarer dette kan dere for eksempel bytte, og barnet skal si hvilke ord du skal peke på. Minimale par er en fin måte å bevisstgjøre barnet på at det er viktig å ha med den rette språklyden, hvis ikke endres betydningen av ordet.
Lykke til!
Språktrening er gøy 😉